Sykliske tilstander er liv laga

Noen vedvarende tilstander er sykliske. Dette er selvkopierende, selvrepeterende (repetitive), periodiske tilstander som gjennomgår ulike faser, og som gjentar seg i samme rekkefølge etter en tid. Slik opprettholdes tilstanden. Vi kaller de sykliske fordi de er til forveksling like en ekte rundgang. (Matematisk kan de uttrykkes imaginært som sykluser i det komplekse plan). Døgnets gang med solen som går opp og ned er direkte knyttet til jordens rotasjon. Tilsvarende gjelder årstidene og jordens vandring i bane rundt sola. Morgen-middag-kveld-natt og sommer-vinter-høst vår er eksempler på gjentagende faser i en syklus. Ikke alle sykluser er en fysisk rundgang i bokstavelig forstand.

Det er to motstridende drivkrefter som skal til for holde i gang en slik syklus, nemlig treghet og endringsvillighet. Treghet er her det samme som endringsmotstand. Tregheten tilfredstilles når utviklingen fortsetter uendret i styrke og retning, og motsetter seg endring. Endringsvillighet tilfredsstilles når utviklingen endres, og motsetter seg at den skal fortsette uendret over tid. Når tregheten slår seg til ro er endringsvilligheten kraftigst og omvendt. Det finnes ikke et ekvilibrium (likevektstilstand) der både treghet og endringsvillighet er tilfredsstilt, noe som fører til at prosessen holdes i gang i det uendelige. Syklusen starte fordi systemet av treghet og endringsvillighet av en eller annen grunn var ute av ekvilibrium.

Et klassisk eksempel er pendelen og pendelsvingningene. Når pendelen holdes et stykke ut til høyre fra ekvilibrium og slippes vil gravitasjonen førsøke å akselerere pendelen helt til den når sitt lavpunkt (ekvilibrium). Ved ekvilibrium er gravitasjonen likegyldig til pendelsens bevegelse (endringsvilligheten er tilfredsstilt). Tregheten sørger for at hastigheten opprettholdes forbi punktet for ekvilibrium. Deretter vil gravitasjonen begynne å motsette seg fortsatt ferd mot venstre fordi pendelens masse da vinner høyde, og ved ytterpunktet og til slutt stopper pendelen. En halv syklus har gått. Neste halvsyklus er som den første, bare at da går bevegelsen fra venstre til høyre, tilbake til start-tilstanden (her menes tilstanden der vi startet beskrivelsen – egentlig eksisterer ingen begynnelse og slutt i en syklus). Etter en hel syklus repeteres syklusen.
Det kan virke som om endringsvillighet alltid vinner til slutt, og det gjør den. Men faktisk vinner også tregheten, siden den alltid lykkes i å holde syklusen i gang når endringsvilligheten slår seg til ro. Forholdet mellom endringsvillighet og treghet bestemmer hvor fort syklusen skal forløpe (frekvensen).

Mens pendelsvingningene er knyttet til en vekselvirkning mellom endringsvillighet (gravitasjonskraften) og treghet, er jordens kretsløp rundt sola ett av mange eksempler på at de to virker like sterkt samtidig, men peker i ulik retning. Mens gravitasjonskraften alltid peker mot sola, vil tregheten peke i retning av jordas bane. Hadde det ikke vært for treghet, ville sola slukt jorda for lenge siden. Hadde det ikke vært for gravitasjonskraften, ville jorda ha fortsatt rett fram gjennom verdensrommet til den traff noe som endte dens dager. Jorda og livet på jorda slik vi kjenner det, ville ikke eksistert uten treghet OG endringsvillighet. Sammen sørger de for det vesentlige - at jorda alltid kommer tilbake til samme sted etter ett år, klar for å gjenta kretsløpet.

Lenge leve det selvrepeterende.

Styrkeforholdet mellom treghet og endringsvilje bestemmer hvor lang tid en syklus tar før den gjentar seg (periodetiden). Eksemplene på sykluser i universet er mange, svært ulike og finnes i ulike vitenskaper. I tillegg til planetbaner, roterende himmellegemer, døgnet og årstidene, finnes livssykluser, generasjonssykluser, sykluser i meninger, moter og politikk, noen sykluser kommer til uttrykk ved typisk pendelvariasjon (fra en ytterlighet til en annen) i mer overført betydning enn den konkrete beskrevet ovenfor, problemer med å finne den gyldne middelvei, svingninger i lyd, lys og mekaniske vibrasjoner.

(I mekaniske vibrasjoner er tregheten i massen og endringsvilligheten er i elastisiteten. I lysets feltsvingninger er tregheten i den magnetiske permeabiliteten mens endringsvilligheten er i den elektriske permittiviteten.)

Over har vi konsekvent valgt begrepet endringsvillighet i stedet for endringsvilje, for ikke å blande inn diskusjon om intensjon-vilje.

I mange sammenhenger vil i stedet for endringsvillighet-treghet benytte polaritereter som endringsvilje-endringsmotstand, radikalt-konservativt, progressivt-reaksjonært, framtidsretta-gammeldags. De som har søkt politiske løsninger i det rent konservative eller i det rent radikale, vil måtte gjennomgå mye revurdering før de finner ut hvorfor ingen av veiene fører fram.

Alt som er liv laga har en balanse mellom søken mot noe nytt og bevaring av det man har.