Dette er det klassiske spørsmålet – hva kom først – høna eller egget? Et skoleeksempel på et filosofisk problem. Og en introduksjon til syklusenes filosofi.
Spørsmålet har vært stilt mange ganger og besvart nesten like mange ganger. Selvfølgelig er det ikke interessen for fjerkre og eggproduksjon som er motivasjonen. Men spørsmålet stilles stadig på nytt, fordi svaret alltid er feil.
Det var en gang en fugl. Fuglen legger et egg, det kommer en fuglunge ut av egget, ungen bli til en voksen fugl som selv legger et egg, og så gjentar syklusen seg. Nesten uendret. Men bare nesten. Det er alltid en ørliten forskjell på mor og avkom. Rett som det er skjer en ørliten endring i genene, en mutasjon. Hvis denne endringen medfører egenskaper hos avkommet som gjør det litt bedre tilpasset omgivelsene, vil de nye egenskapene etter flere generasjoner bli fremherskende hos arten. Det skjer fordi bedre tilpassning gir økte sjanser i konkurransen om å få avkom.
I løpet av en million år kan en slik fugl ha fått etterfølgere som gradvis har endret seg til det vi i dag kaller en høne. Man kan godt si at egget fantes før det fantes noe som ble kalt høne. Sånn sett kom egget før høna.
På den annen side vil de fleste mene hønseegg når de snakker om høna og egget. Derfor kan man med rette hevde at en høne må ha lagt hønseegget. Med andre ord - høna kom før egget.
Men vent nå litt. Høna må ha kommet fra et egg, og det må ha vært et hønseegg siden hun er en høne. Så da er vi i gang igjen med runddansen. Hva kom først - høna eller egget?
Enten man svarer høna eller svarer egget, blir svaret feil. Grunnen til at man aldri slår seg til ro med ett av svarene er at spørsmålet er feil. Hvordan kan et spørsmål være feil? Jo, når det har en iboende antagelse som er feil. Det antas at det ene kom før det andre, uten samtidig å komme etter det andre. Det er som å spørre – hva kom først – vinteren eller sommeren?
Høna og egget, som sommeren og vinteren, er to faser i en syklus.
Poenget med høna og egget er ikke å bli enige om hva som kom først, men å få øynene opp for at hverdagen er full av gale antagelser.
Det var en gang en fugl. Fuglen legger et egg, det kommer en fuglunge ut av egget, ungen bli til en voksen fugl som selv legger et egg, og så gjentar syklusen seg. Nesten uendret. Men bare nesten. Det er alltid en ørliten forskjell på mor og avkom. Rett som det er skjer en ørliten endring i genene, en mutasjon. Hvis denne endringen medfører egenskaper hos avkommet som gjør det litt bedre tilpasset omgivelsene, vil de nye egenskapene etter flere generasjoner bli fremherskende hos arten. Det skjer fordi bedre tilpassning gir økte sjanser i konkurransen om å få avkom.
I løpet av en million år kan en slik fugl ha fått etterfølgere som gradvis har endret seg til det vi i dag kaller en høne. Man kan godt si at egget fantes før det fantes noe som ble kalt høne. Sånn sett kom egget før høna.
På den annen side vil de fleste mene hønseegg når de snakker om høna og egget. Derfor kan man med rette hevde at en høne må ha lagt hønseegget. Med andre ord - høna kom før egget.
Men vent nå litt. Høna må ha kommet fra et egg, og det må ha vært et hønseegg siden hun er en høne. Så da er vi i gang igjen med runddansen. Hva kom først - høna eller egget?
Enten man svarer høna eller svarer egget, blir svaret feil. Grunnen til at man aldri slår seg til ro med ett av svarene er at spørsmålet er feil. Hvordan kan et spørsmål være feil? Jo, når det har en iboende antagelse som er feil. Det antas at det ene kom før det andre, uten samtidig å komme etter det andre. Det er som å spørre – hva kom først – vinteren eller sommeren?
Høna og egget, som sommeren og vinteren, er to faser i en syklus.
Poenget med høna og egget er ikke å bli enige om hva som kom først, men å få øynene opp for at hverdagen er full av gale antagelser.
.jpg)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar