Subjektiv, objektiv og absolutt viten

Viten er i bunn og grunn subjektiv, fordi viten bygger på tro, som i bunn og grunn er subjektiv. Det subjektive konvergerer mot det objektive ved konsensus. Vitenskapelig konsensus av subjektiv viten konvergerer mot objektiv viten når den vitenskapelige tilslutning øker.
Absolutt viten om noe har man bare når man har samlet all kunnskap om noe. I praksis må man oftest forholde seg til at absolutt viten er noe man ikke har. Hvis man antar at man har absolutt viten om noe, viser historien at det er bare et spørsmål om tid før det dukker opp ny kunnskap som viser at antagelsen må være feil.
Vår viten konvergerer mot absolutt viten når vår kunnskap øker.
Mens den absolutte viten i noen tilfeller utpeker seg som det endelige svaret for vitenskapen, kan den i andre tilfeller være grensen for vår viten. Dette er analogt til matematikken når mange ledd skal summeres, og det for hvert tillagt ledd viser seg at summen konvergerer mot en verdi eller mot en grenseverdi.
Vår viten om noe konvergerer mot objektiv absolutt viten om noe når vitenskapelig konsensus om økende kunnskap øker. Objektiv absolutt viten er integralet av all subjektiv viten om alt.