Filosofenes uenighet

Når de største tenkerne ikke blir enige om vesentlige sider av virkeligheten, er det fordi noen av dem har forstått mer enn de andre, eller skyldes det at de bygger sine standpunkter på ulikt grunnlag, eller benytter ulike definisjoner når grunnlaget synes å være det samme?
Fra logikken vet vi at hvis man bygger et resonnement på en antagelse og det fører til en selvmotsigelse, kan antagelsen forkastes. Hvis to logisk stringente utledninger fra hvert sitt grunnlag fører til uforenlige resultater, må de to grunnlagene være uforenlige. Dette gjelder selvfølgelig også hvis utledningene gjøres av to ulike personer. Hvis to filosofer kommer til to ulike konklusjoner om et problem, må det skyldes at grunnlaget er ulikt. Et filosofisk system som er fritt for selvmotsigelser kan kalles konsistent. Hvis ett konsistent filosofisk system er uforenlig med et annet konsistent filosofisk system, må grunnlagene for de to systemene være uforenlige. Hvis de er forenlige med hverandre kan de til sammen danne et større konsistent system, osv.

I noen tilfeller kan det vise seg at resultatene er bare tilsynelatende inkonsistent, og at de likevel kan vises å være forenlige. Ofte løser inkonsistensen seg ved at man er mer presis i definisjonen av grunnlaget.

Når to filosofer kommer til konklusjoner som er uforenlige med hverandre, skyldes det i de viktigste tilfeller ikke at en av dem eller begge to mangler evnen til logisk tenkning. Vel kan det forekomme manglende stringens eller at konklusjonen egentlig er et ståsted uten en sporbar begrunnelse, det vil si at konklusjonen er likeverdig med en antagelse. Men når to filosofer med hver sin konsistente filosofi kommer til konklusjoner som er uforenlige med hverandre, er den mest nærliggende årsaken til uenigheten at de bygger på grunnlag som er enten er uforenlige eller tilsynelatende uforenlige på grunn av upresise definisjoner og formuleringer.

Hvis en filosof sier at virkeligheten er objektiv, mens en annen sier at virkeligheten er subjektiv, har man en klassisk filosofisk uenighet. Man bør da undersøke om deres standpunkter i saken bygger på en stringent utledning i deres konsistente filosofi, eller om standpunktene egentlig er antagelser som deres filosofi bygger på. Først da kan man forstå hva de er uenige om og hva de er enige om. Alle de store tenkerne er en kilde til økt visdom med stort potensiale dersom flokene i de tilsynelatende uenighetene kan løses. Det ligger mange teser og antiteser som venter på å bli avløst av en syntese.