Grått - finnes det?

Mer grå og kjedelig overskrift kan man knapt komme på. Men det sies at ting ikke alltid er slik de synes som.

Grått er en eller annen blanding av hvitt og sort. Man kan for eksempel lage en hvilken som helst gråtone ved å variere forholdet mellom hvit maling og sort maling. Gitt en gråtone vi har sett før – vi kan forestille oss den, vi kan rekonstruere den, gjenkjenne den, bekrefte den ved måling av lysrefleksjonen, og så videre. Men finnes den?
I makroskopisk forstand finnes utvilsomt grått og gråtoner. En flate som er grå reflekterer mindre lys enn det vi kaller hvitt, og mer lys enn det vi kaller sort. Man kan definere grått som en lysstyrke som er svakere enn det vi kaller hvitt og sterkere enn det vi kaller sort. Grått er en egenskap som kan sanses og måles, det er forutsigbart og rekonstruerbart, og oppfyller alle kriterier for å kunne regnes som en fysisk egenskap. Ikke nok med det – hvis man definerer gråskalaen til å ligge mellom perfekt hvitt og perfekt sort, blir i praksis alt grått. Da eksisterer ingen ting som er hvitt eller sort, fordi hvitt og sort er definert som yttergrenser som kan tilnærmes men ikke oppnås.
Grått eksisterer ikke nødvendigvis i det mikroskopiske selv om det eksisterer i det makroskopiske. Fra trykkekunst, kopiering, reproduksjon av bilder og sort-hvitt fotografi har man mange eksempler på at grått dannes ved en passende fordeling av sorte prikker på hvit bakgrunn, eller omvendt. Betrakter man et tilstrekkelig lite utsnitt av en slik overflate i et mikroskop med tilstrekkelig forstørrelse, vil man kunne se enten kun sort eller kun hvitt – men ikke noe grått. Hvis utsnittet økes (forstørrelsen reduseres) noe, vil man kunne se noe sort og noe hvitt i samme utsnitt – men likevel ikke noe grått. Det er når man flytter seg opp til det makroskopiske perspektiv at det sorte og hvite danner en syntese som vi kaller grå. Syntesen er avhengig av et tilstrekkelig stort antall elementer til at de elementære egenskapene (sort og hvitt) skal vike for den helhetlige egenskapen (grått).
I den mikroskopiske verden har vi altså funnet tilfeller av at noe som ikke eksisterer (grått), likevel kan observeres makroskopisk, mens det som eksisterer (sort og hvitt) ikke observeres, men like fullt er de eneste elementene i det som observeres.

For ordens skyld nevnes at selv om vi her har tatt for oss de tilfeller da det mikroskopiske består av kun hvitt eller sort, kan man ha tilfeller der grått kan observeres så vel mikroskopisk som makroskopisk.
Uansett, når man zoomer ned til elementærpartiklenes verden – kvantekosmos – vil man ikke finne verken hvitt eller grått. I kvantekosmos observerer vi i stedet bare glimt av fotoner i ulike farger (ulike bølgelengder og frekvenser). Dette gjelder også i de tilfeller da grått eksisterer i det mikroskopiske, men i kvantekosmos vil man observere hyppigere fotonglimt der man har mikroskopisk hvitt enn der man har mikroskopisk grått.
Når vi så flytter oss opp fra det kvantekosmiske til det mikroskopiske, vil vi igjen se en syntese, denne gang fotoner av alle mulige farger som danner en syntese som vi kaller hvitt eller grått. Her er det tettheten av fotoner som bestemmer hvilken gråtone vi observerer, og den høyeste tettheten vi finner kaller vi hvitt, mens den laveste tettheten kaller vi sort. Igjen er syntesen avhengig av et tilstrekkelig stort antall elementer (fotoner) til at de elementære egenskapene (farger) skal vike for den helhetlige egenskapen (grå).
Som i de høyere perspektiver har vi funnet at noe som ikke eksisterer i kvantekosmos (grått), likevel kan observeres mikroskopisk (og høyere nivå), mens det som eksisterer (farger) ikke observeres men like fullt er de eneste elementene i det som observeres.
I en verden av fotoner kan man hevde at glimt av farger er alt som er, og at grått ikke eksisterer. En teori om eksistensen av grått kan ikke støttes av observasjoner. Like fullt eksisterer grått i et større perspektiv. I en mikroskopisk verden kan man hevde at sort og hvitt er alt som er, og at grått ikke finnes. En teori om eksistensen av grått kan ikke støttes av observasjoner. Like fullt eksisterer grått i et større perspektiv. Den som vil øke sin kunnskap må av og til skifte perspektiv.
Et element kan være del av en større helhet som kun ses i et høyere perspektiv, og samtidig kan elementet være en helhet av mindre elementer som kun kan ses i et lavere perspektiv.