Om å agitere for sitt livssyn

Ingen livssyn kan bevises vitenskapelig. Agnostikerens livssyn er konsistent med vitenskapelig holdning (til det man ikke kan vite), men gjør ikke noe forsøk på å bruke vitenskapen til føre bevis for sitt livssyn.



Hvorfor faller selv vitenskapstro mennesker for fristelsen til å agitere for sitt livssyn utfra tilsynelatende vitenskapelige argumenter? Hvorfor tror noen at de gjør vitenskapen en tjeneste ved å promotere ateisme? (Merkelig nok er det er det visst ingen teister som misjonerer for sitt livssyn med sikte på å gjøre vitenskapen en tjeneste).


Misjonering og annen aktivisme med sikte på større utbredelse av eget livssyn næres av det faktum at det har sin egen belønning:


”Hvis mitt livssyn får større utbredelse i det miljø og samfunn som utgjør mine rammebetingelsene, vil jeg automatisk bli et mer veltilpasset individ. Jeg ville bli mer konkurransedyktig.”


Uansett hva intensjonen er, selv om livssynspromoteringen i sin hensikt er totalt uselvisk, vil den dominerende mekanismen være:

Livssynsaktivisten belønnes av følgene av sin aktivisme.

Denne mekanismen er alt som skal til for at ateister og teister vil fortsette med sin promotering av sine livssyn.