David Hume påpekte at mange forfattere gjør den feilslutning at man utfra hvordan noe ER, argumenterer hvordan noe BØR være, noe G.E.Moore senere kalte den naturalistiske feilslutning. Likevel mente Hume at deskriptiv etikk er mulig, altså at man kan konstruere en etikk basert på hva folk gjør og anser for riktig å gjøre. Man kunne tenke seg at skikk-og-bruk i en stor nok sammenheng kunne praktiseres som etikk.
Hume og er/bør-problemet refereres til også i dag, men altfor ofte med en ny feilslutning: Man kan ikke bygge på hvordan tingenes tilstand er, når man diskuterer hvordan tingenes tilstand bør være, eksempelvis i politikk. Kanskje det er lettere å få gehør for et sosiologisk syn ved retorisk å nedvurdere innsikten i de rådende forhold, men ikke hvis man skal gi det beste råd uavhengig av faglig ståsted. På den annen side ville det kanskje gi en kortsiktig retorisk gevinst for en snever biolog å fremme det syn at naturen er som den er, og bør ikke være noe annet enn den er. Da gjør sosiologen og biologen hver sin feilslutning. Debatten om arv og miljø var nylig opphetet, og kommer til å bli det igjen.
Fritt for faglige ståsteder, fritt for prestisje, er det lett å konstatere at man i de fleste tilfeller har bedre forutsetninger for å nå sitt mål, hvis man vet hvor man står. Ja, man kan faktisk argumentere for at hvis man ikke vet hvor man er, er det ofte ikke mulig gå dit man bør være. Uten innsikt i status virrer man forvirret rundt, og risikerer i sin forvirring å villede andre.
Hva noe er og hvordan og hvorfor det har blitt sånn, kan både være vanskelig å ha kunnskap om og vanskelig å akseptere. Men virkningen av det vanskelige forsvinner ikke ved fornektelse.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
.jpg)
Filosofen ser klart på mønstret om at ved å spre sitt livssyn til andre vil den som gjør det høste fordeler av det. Like opplagt er det at disse ulike kult-urene vi fare med også bevise at fordi alle påstår å besitte sannheten og viten om hva som er forskjellen mellom godhet og ondskap - må vi anta at det aldri er en god ide å føle kult-urene som veileder for sin egen sannhet og moralsk kompass.
SvarSlettRelativistisk tenknning i forhold til hva som er riktig eller feil i livet skaper en virkelig unyttig røre i forhold til våre kollektive kult-urene. De er ofte i konflikt med hverandre. Konflikter løses ved å finne sannheten og ikke ved å inngå kompromisser. Vi må finne hvor feilen ligger i de antagelsene vi bruker for å skape det kartet vi bruker for å navigere i livet.
Det som er riktig for mer er feil for deg og omvendt er relativisme i et nøtteskall. Denne formen for tenkning er ensidig rasjonell, slik som vitenskapens institusjon. Den også fornekter å forholde seg til den andre halv-parten av hjernen/sinnet/bevissthetsmønstre som skaper helheten.
Rasjonell tenkning bruker fragmentering og sekvensiell logikk. Irrasjonell tenkning bruker de-fragmentering og simultan logikk. Det du plukker fra, må du kunne sette sammen igjen. Vitenskapen evner ikke å gjøre det med noe som er levende, Det er derfor vi har en VITENSKRAP fremfor Vitenskap.
Deterministisk tenkning som om at DNA bærer minner og at livet er forutbestemt gjennom objektiv kriteria er også antagelser jeg utfordrer. Bruce Lipton - biolog av rang viser hvordan forskere har oppdaget at DNA bare gjelder strukturer og aldri atferd. Det er miljøet som i stor grad påvirker atferd. Hos mennesket er det også mennesket selv som påvirker atferd om de velger å leve fra innsiden ut. Det vil si vi evner å være reaktive og proaktive i vårt miljø.
Mennesket er et åndsvesen med ubegrenset potensiale, verdi og intelligens når mennesket selv har evnet å sette til side en hver konflikt og konkurranseforhold i sitt sinn. Det gjør at mennesket har kontakt med muligheten til å utforskere utvidet sider ved sin egen essens, egenskaper, og muligheter.
I dag er hele samfunnets strukturer basert på samarbeid i kontekster av konkurranse. Det er påkrevet. Ingen systemer, levende eller døde kan prestere sitt potensiale ved å være i et miljø av indre og eller ytre konkurranse. Det sier vitenskapen om flyt.