kriterium for handling

Tidligere har vi slått fast at en handling må være knyttet til noen eller noe som handler. Handleren/aktøren/subjektet er et nødvendig kriterium for at en hendelse skal kategoriseres som handling, men ikke et tilstrekkelig kriterium. I eksempelet 'Ola står opp' og 'Sola står opp' er det et subjekt til hver hendelse, men folk flest aksepterer ikke at Sola handler. Hvorfor ikke det? spør vi.

Donald Davidson foreslo at ønske og tro sammen forårsaker handling. Michael Bratman var kritisk til denne analysen og mente at man bør bruke konseptet intuisjon som basis for handling, men selv kom han fram til den såkalte tro-ønske-intensjon modellen (belief-desire-intensjon, BDI-model). Filosofx lar det stå åpent hvorvidt tro og ønske er nødvendig for at en hendelse skal være handling, men intensjon vil kunne sammenfalle med den sporbare kjernen i hendelsens fortidskjegle, der vi også forventer å finne viljen, jeg-et, vi-et, det handlende subjektet (det filosofiske subjektet, ikke bare det filologiske subjektet) som påpekt i http://filosofx.blogspot.com/2011/05/subjektet-og-handlingen.html.

Imidlertid er det en viktig avklaring som må legges til grunn: Hvor skal man plassere ubevisste og uønskede handlinger? Er det også handling hvis 'jeg gjorde det, men jeg mente det ikke'? Er det å gå i søvne en handling? Det er vanskelig å komme utenom at ubevisste handlinge og handlinger utført i vanvare likevel er handlinger. Her kommer man inn på et temafelt der grenseoppganger vil være grundig drøftet av jurister. En hendelse kan være handling selv om man hverken trodde, ønsket eller hadde en intensjon om hendelsen. Som tidligere påpekt kan ikke intensjon bevises.

Filosofx holder fast på intensjon som kriterium, men foreslår å løse konflikten med utilsiktet handling ved å bruke ekvivalensprinsippet: Hvis en hendelse er til forveksling lik en handling er det en handling. Det vil si, hvis hendelsen ikke kan observeres forskjellig fra en villet hendelse, er den den handling. Mangel på intensjon er ikke tilstrekkelig til å diskvalifisere hendelsen som handling.
Samtidig synes det rimelig å forlange at en handling i prinsippet kan unngås. Hendelser av et slag som aldri kan unngås, som altid skjer uten sporbar intensjon, ønske, eller vilje, regnes ikke som handlinger.
Tilbake til Ola og Sola. Det er ingen åpenbar intensjon bak det faktum at Sola står opp (egentlig, Jorda snurrer rundt og vi ser horisonten "gå ned" foran Sola). Hendelsen kan ikke unngås. Vi kan heller ikke se at hendelsen er til forveksling lik en viljeshendelse. Det ville i så fall kreve en definisjon av vilje som er forskjellig fra det konvensjonelle. Inntil videre kategoriserer vi ikke soloppgang som en handling.
På den annen side er hendelsen 'Sola står opp' og lignende ikke helt som andre hendelser (uforutsigbare, plutselige, uventede, osv), og vi ser oss om etter en annen kategori. Adferd er foreslått.

Standpunktet er: Handling er en viljeshendelse. Intensjon, subjekt og handling synes å identifisere hverandre gjensidig. Muligens er de uløselig knyttet til hverandre.

Det som gjenstår å utrede er:
I mangel av ett, tilstrekkelig kriterium for handling, gjenstår å teste om de foreslåtte nødvendige kriterier er adekvate når det kommer til ikke-menneskelige handlinger, spesielt det vi regner som naturhendelser.
En grenseoppgang mellom hendelse, adferd og handling gjenstår. Vi aner nyanseringen eksistens-hendelse-adferd-handling, men en konsistent filosofi for dette foreligger ikke.
Det konvensjonelle dukket opp som argument for å utelukke vilje i den ikke-menneskelige naturen. Av erfaring må vi derfor forvente at drøftingen av vilje i kosmisk forstand kan lede til at definisjonen av handling er perspektiv-avhengig og observatør-avhengig.

Ekstern kilde om handlingsteori http://en.wikipedia.org/wiki/Action_theory_(philosophy) .