handling eller hendelse

"Hva sitter vi igjen med hvis vi fra det faktum at jeg løfter armen, trekker fra det faktum at armen min går opp?" spør Ludwig Wittgenstein i Philosophical Investigations §621.

Filosofx har allerede drøftet flere mulige kanditater til kriterier som avgjør hva som gjør handlig til noe mer enn en hendelse, http://filosofx.blogspot.com/2011/05/mer-tid.html. Verken bevegelse, hensikt eller bevissthet synes å være nok til å skille handling fra hendelse.

Handling forutsetter et subjekt - en gjerningsmann/kvinne, en aktør. For at vi skal kalle en hendelse for en handling, må det være noen eller noe som handler. Hvis noen identifiserer subjektet kaller man hendelsen en handling.

Gjentagelse. Hendelser som gjentar seg, vil lettere kunne falle i kategorien handlinger enn hendelser man ikke tidligere har observert (da har man heller ikke identifisert et subjekt). Når hendelser gjentar seg vil man også gjenkjenne hendelsens kilde. Hvis hendelsens kilde gjenkjennes fra tidligere hendelser, vil man kunne identifisere denne kilden som noe eller noen som handler. Når handleren er identifisert vil det hendelsen som handleren har forårsaket kategoriseres som handling.

Sannsynlighet. Hvis det var betydelig sannsynlighet for at hendelsen skulle inntreffe, vil det lettere falle i kategorien handling. Her kommer inn alle tilfeller der man "drar på seg" en ulykke eller et lykkelig utfall ved å oppholde seg et sted en tid da man visste at sannsynligheten for visse hendelser var betydelig. man er både subjekt og objekt på en gang. For eksempel, hvis man går på fortauet når det er fare for ras fra taket, kan man hevde at det var en handling å gå der - en vettløs handling. I andre enden av skalaen, hvis man har tatt lodd i et lotteri, vil man kunne hevde at det at man vant den kaka eller bilen eller hva det nå var, var en handling. Noe som er mer uoversiktlig er det "å dra på seg en forkjølelse". Vanskelig å se smittestoff, vanskelig å se smittefaren, vanskelig å se når og hvor man ble smittet, eller når og hvor man gjorde noe som svekket immunforsvaret. Man kan velge å bruke sin kunnskap og sine instinkter til å unngå åpenbar smittefare, eller man kan velge å trosse den. To ulike handlinger.

Å leve er å handle. Man kan ikke ikke-handle. Man kan handle ved å velge å forholde seg avventende og se hva som hender, eller oppsøke hendelsen. Disse to er ekvivalente. "Man kan ikke vite om noe kom rekende til seg, eller om man oppsøkte det". Den som ser på seg selv som subjekt i sitt liv, den som anser seg som hendelsenes subjekt, vil lettere høste erfaringer og nyttiggjøre seg erfaringer for å skape sin framtid, enn den som mer anser seg som hendelsenes objekt. Dette er et spørsmål om bevissthet, hvilke observasjoner man legger vekt på, og hvordan man erkjenner sammenhenger. Virkelighetsforståelsen.

Identifisering av Subjektet synes å være avgjørende, men komplekst, av følgende grunn: Enhver hendelse har sin kilde i sin fortidskjegle. Den er svær, og innholdet er dels flyktig og utflytende, men dels med en stabil kjerne. Denne kjernen er subjektet.