Einsteins syn på materie og rom

Ved gjennombruddet for den generelle relativitetsteorien innså Einsteins kolleger at man måtte revidere synet på rommet som en beholder for materien og at rom og materie var uavhengige av hverandre. Men Einstein så lengre. Som medforfatter av boka "The evolution of physics" i 1938 tok han til orde for en enda mer radikal forståelse av rom og materie:

"Det er ingen mening i å anse materie og felt som to kvaliteter som er helt forskjellige fra hverandre.... Kan vi ikke forkaste ideen om materie og bygge en ren felt-fysikk? Vi kunne anse materie som områder i rommet hvor feltet er ekstremt sterkt. En kastet sten er, fra dette synspunkt, a felt i forandring hvori tilstander av den høyeste felt-intensitet beveger seg gjennom rommet med stenens hastighet."

FilosofX anser et slikt syn på materie og rom som en direkte konsekvens av ekvivalensprinsippet og relativitetsteorien, men som det har tatt lang tid for vitenskapen å begripe. I artikkelen http://filosofx.blogspot.com/2010/12/ekvivalensprinsippet.html påpekes at ekvivalensprinsippet har konsekvenser for synet på materie og rom som man ikke var moden for ved presentasjonen av den generelle relativitetsteorien i 1915. Med sitatet ovenfor blir det klart at Einstein 23 år senere prøvde å få andre vitenskapsfolk med seg på en radikal revisjon av vår fysiske forståelse.
Nå har det gått 95 år, og fortsatt kan fysikkbøkene hete noe sånt som Rom, Stoff, Tid, som om det er tre separate elementer. Det støttes av sunn fornuft (som er bra å ha, men som ikke må forveksles med vitenskap), og av synsinntrykket - det at den ugjennomsiktige materie skiller seg fra det gjennomsiktige rom.
Vitenskapsfolk kan likevel stille ha akseptert Einsteins syn. Noen vil akseptere det, men si at det bare dreier seg om å sette et nytt navn på det man tidligere har kalt materie. og hva så? Andre vil ha skjønt at det er helt nødvendig å kvitte seg med de hindringene for tanken som ligger i en gammel forståelse, for at man skal være i stand til å gjøre nye oppdagelser.