Ufrivillig, frivillig, fri vilje

Jeg hadde ikke noe valg. Ufrivillig. Frivillig. Hva ligger i disse uttrykkene? Hva er vilje?
Min vilje er det som jeg forstår som det beste for meg og mitt livsprosjekt, eller mer presist – det optimale for meg gitt betingelsene jeg forholder meg til. At viljen er fri, betyr at den er unik for meg, at den ikke er lik noen andres vilje, at den oppleves som forskjellig fra andres vilje, og at den ikke er bundet av andres bakgrunn og erfaringer. Fri Vilje definerer meg som unikt individ, med unike egenskaper, med opphav i min unike bakgrunn – min unike akkumulerte fortid. Vi er her ved kjernen av hva sjelen er. Neal Donald Walsch skriver, fritt sitert, at sjelen er summen av alle mine erfaringer.
”Jeg hadde ikke noe valg” trenger ikke bety annet enn at den optimale handling med hensyn til min overordnede hensikt, gitt min totale erfaringsbakgrunn, fremsto som helt entydig – uten bedre alternativer. Det betyr altså ikke at min vilje ikke var fri. Per definisjon er min vilje fri fordi den er unik. At jeg gjorde noe som var ”ufrivillig” betyr heller ikke at min vilje var ufri, men at den optimale handling under omstendighetene ikke fulgte en direkte kurs mot målet. "Ufrivillig" er en omvei i forhold til den rette linje mellom A og B. Det er som hvis man har som mål å nå Nordpolen og ser seg tvunget til å følge et dalføre som gjør en sving sørover. Målet, og viljen om å nå målet, blir ikke endret av den grunn. Eller om man blir truet på livet og finner det hensiktsmessig, gitt sitt livsprosjekt, å gjøre det som måtte til for å overleve der og da. En reflekshandling, eller annen handling foretatt på ubevisst grunnlag, kan oppleves som ufrivillig hvis den tilsynelatende ikke støtter eller tjener min hensikt. På tross av ulike opplevelser av ufrivillighet er jeg, min bakgrunn og mitt livsprosjekt unikt, fritt og uforandret av utenforliggende forhold.