Den fysiske virkeligheten og vår opplevelse av den

Vi har alle vår unike opplevelse av den fysiske virkeligheten (som vi her skal kalle virkeligheten, selv om den ikke nødvendigvis er hele virkeligheten). Hvem kan da si - dette er virkeligheten, mens det der ikke er virkeligheten? Finnes kanskje ikke EN virkelighet, men like mange virkeligheter som det finnes opplevere av virkeligheten?
Den tilsynelatende konflikten mellom påstanden om én sann virkelighet og påstanden om mange sanne virkelighetsoppfatninger er et paradoks, og paradokset kan løses. Løsningen på paradokset ligger ikke i å erklære alle oppfatninger som avviker fra virkeligheten som vrangforestillinger, for da vil kun det minste avvik avsløre at alle virkelighetsoppfatninger er vrangforestillinger. Nøkkelen ligger i at forestillingene er sanne, men ikke fullstendige. De er sanne innen sitt omfang, men omfanget er begrenset av individets endelighet.
Vårt individuelle, unike bilde av virkeligheten er skapt dels direkte gjennom alle våre sanseinntrykk og dels via indirekte informasjon om dem. Individets ståsted bestemmer individets synsvinkel. Uansett er informasjonen begrenset til kun et utvalg av den totale informasjon om virkeligheten. Derfor er det ingen som besitter det absolutte svar på hva som er virkeligheten. Men vi har en tilnærming til det gjennom vår felles oppfatning om virkeligheten, og på den måten kan vi danne oss et mer eller mindre uskarpt bilde av virkeligheten. Min (relative) virkelighetsoppfatning relaterer til (den absolutte) virkeligheten som en planet relaterer til stjerna den kretser rundt, eller som elektronet relaterer til atomkjernen den svirrer rundt. Andres virkelighetsoppfatning tilsvarer andre planeter som kretser rundt samme stjerne, eller andre elektroner rundt samme kjerne. Noen er nær kjernen, noen lengre ute, og man kunne tilføye - noen er helt ute. Men sentrum kan man bare nærme seg, og man kan bare tilnærmelsesvis befinne seg der.

Fram til for 400 år siden var vi overbevist om at vi på jorda befant oss i sentrum av universet og at alle andre himmellegemer kretset rundt oss, fordi de kunne se slik ut fra vårt ståsted. Hvisdet bodde noen på Mars kunne de tenke det samme. Like nærliggende er det å tro at vårt eget ståsted representerer virkeligheten og at alle andre rundt oss må ha avvikende oppfatninger. Man må simpelthen vite bedre, at vi alle har en oppfatning som avviker fra virkeligheten.

Slik kan man illustrere forholdet mellom en virkelighet og mange virkelighetsoppfatninger. De mange forskjellige planetene motstrider ikke at det finnes en stjerne i midten, snarere bekreftes det. Konvergensen i retning av en felles virkelighetsoppfatning bekrefter at det finnes en virkelighet. Mange sanne virkelighetsoppfatninger. En sann virkelighet.