Intuisjon

Jeg går i en skog jeg ikke kjenner og nå ser det ut til at to stier leder i retning mot det fjellet jeg av og til får et glimt av i det fjerne. Sti A ser ut til å være den som leder mest direkte til målet, men "noe i meg" sier at jeg ikke skal gå sti A og at jeg heller skal gå sti B. Jeg vil derfor gå sti B, selv om jeg i øyeblikket ikke fatter hvorfor nettopp det er det jeg vil (husk at "det jeg vil" til enhver tid og ethvert sted er det samme som "det beste for meg", gitt tid og sted). Hvordan kan jeg gjøre et valg uten å forstå hvorfor jeg gjør det? Svaret er at vårt beslutningsgrunnlag alltid baserer seg på vår totale bakgrunn, all informasjon vi har lagret, alle våre erfaringer, inkludert de vi har glemt og de vi bærer med oss genetisk gjennom evolusjonen. Av og til ligger hele beslutningsgrunnlaget, eller den altoverskyggende delen, i mitt ubevisste minne. Noen av disse gangene rekker jeg ikke å tenke - da handler jeg på instinkt. Andre ganger rekker jeg å tenke - da handler det om intuisjon. Da kommer det an på om jeg stoler på at "det" som har ført og bevart meg og mine forfedre og -mødre fram til dit jeg står, også kan føre og bevare meg videre hvis jeg nå går sti B.

Intuisjon rommer alle vår erfaringer, også de ubevisste fra vår levetid og de fra generasjonene før oss. Summen av erfaringer kalles også - sjelen.