Kanskje du prøver for hardt

Flyt heller med strømmen.
Det strider mot vår oppfatning - hardt strev er det som skal til, det gjelder å ikke gi etter.
Musikere har forsøkt et opplegg for hjernetrening med dataspill som forbedret opplevd musikalsk kvalitet, følelsesmessig innlevelse og interpretasjon (interpretativ forestillingsevne):

To learn to control their brain rhythms, the musicians were shown a picture of a boat and asked to make it sail towards the horizon. This only happened when they achieved the desired brain state.
"First you try as hard as you can to make the boat move, and it just goes backwards," John Gruzelier, professor of psychology at Imperial College Medical School, told the British Association's Festival of Science.
"Soon you learn to go with the flow, and let your brain do all the work for you."
Professional musicians asked to rate their performances after training found that the quality of their music, emotional commitment and interpretive imagination all improved.
http://news.bbc.co.uk/2/hi/in_depth/sci_tech/2000/festival_of_science/913478.stm

Genetisk hukommelse - svak reinkarnasjon

Mine stamfedre (og -mødre) gjorde erfaringer som fikk dem til å endre adferd eller opprettholde sin adferd. Med adferd menes her ethvert reaksjonsmønster på ethvert plan - følelse, tanke, ord, gjerning, osv. Endring av adferd er det samme som læring.

Jeg har arvet adferden til mine stamfedre gjennom hele min genetiske fortid. Noen av mine stamfedres samtidige gjorde andre erfaringer, og de utviklet en annen adferd, som mine samtige har arvet. I tillegg til min nedarvede adferd har både de erfaringene jeg husker og de jeg ikke husker påvirket min adferd. Det første kan man kalle bevisst adferd, det andre ubevisst adferd. Tilsammen er min adferd sammensatt av bevisst adferd, ubevisst adferd og nedarvet adferd. Hertil kommer spontan adferd, som hos et individ i hvert ledd av arvekjeden har vært kilden til mulig endring av adferd. Vi lærer ikke bare av vår feil. Spontan adferd som viser seg å være mindre smart får individet til å fastholde levedyktig adferd, men på den annen side har spontane innfall også vist seg å føre til mer smart adferd. "Smart" kan her være bevisst smarthet, ubevisst smarthet eller nedarvet smarthet: Bevisst, fordi jeg minnes erfaringene som tilsier at det er smart. Ubevisst, fordi jeg ikke minnes erfaringene som tilsier at det er smart. Nedarvet, fordi jeg er etterkommer etter de som erfarte at det er smart, og smartheten deres muliggjorde at jeg ble født. Noen av de andres erfaringer formidles til meg i min samtid, gjennom oppdragelse, erfaringsdeling, utdanning, fortellinger, massemedia, bøker. Disse filtrerer jeg ved å forkaste, bevare, fortrenge, eller ignorere. De fletter seg inn i min bevisste erfaring eller min ubevisste erfaring, og deres opphav kan være bevisst eller ubevisst. Fra barndommen vil gjerne det man har blitt fortalt blande seg inn i egne opplevelser.

I praksis lever (føler, tenker, sier, gjør, osv.) jeg som om alle disse erfaringene er mine egne, enten erfaringene er bevisste, ubevisste, overlevert av andre, eller nedarvede. Bevisstheten er bare i stand til å skille det bevisste fra det som ikke er bevisst, og dermed er jeg ikke i stand til å skille mellom de erfaringene i min levetid som jeg har glemt og de erfaringene som er gjort av mine forfedre.

Mine forfedres opplevelser og erfaringer ble lagret og overført til meg som genetisk informasjon, gjennom endring i genmaterialet. På samme måte som all annen informasjon blir laget, ved å gjøre varige endringer i et medium. Eller - erfaringene ble innkodet i genmaterialet og kan i dag dekodes av meg.

Hvis min sjel er summen av alle mine erfaringer, og mine forfedres erfaringer er del av mine erfaringer, da er mine forfedres sjel en del av min sjel. Deres sjel er ikke borte.

Intuisjon

Jeg går i en skog jeg ikke kjenner og nå ser det ut til at to stier leder i retning mot det fjellet jeg av og til får et glimt av i det fjerne. Sti A ser ut til å være den som leder mest direkte til målet, men "noe i meg" sier at jeg ikke skal gå sti A og at jeg heller skal gå sti B. Jeg vil derfor gå sti B, selv om jeg i øyeblikket ikke fatter hvorfor nettopp det er det jeg vil (husk at "det jeg vil" til enhver tid og ethvert sted er det samme som "det beste for meg", gitt tid og sted). Hvordan kan jeg gjøre et valg uten å forstå hvorfor jeg gjør det? Svaret er at vårt beslutningsgrunnlag alltid baserer seg på vår totale bakgrunn, all informasjon vi har lagret, alle våre erfaringer, inkludert de vi har glemt og de vi bærer med oss genetisk gjennom evolusjonen. Av og til ligger hele beslutningsgrunnlaget, eller den altoverskyggende delen, i mitt ubevisste minne. Noen av disse gangene rekker jeg ikke å tenke - da handler jeg på instinkt. Andre ganger rekker jeg å tenke - da handler det om intuisjon. Da kommer det an på om jeg stoler på at "det" som har ført og bevart meg og mine forfedre og -mødre fram til dit jeg står, også kan føre og bevare meg videre hvis jeg nå går sti B.

Intuisjon rommer alle vår erfaringer, også de ubevisste fra vår levetid og de fra generasjonene før oss. Summen av erfaringer kalles også - sjelen.

Vitenskap

Vitenskapen slik vi kjenner den handler i bunn og grunn om å foreslå navn på det vi observerer, rope på det, og se om det svarer.